Beklager- at det er så fælt for deg at jeg har angst! (Statera)
Hjem Facebook Instagram

10

Beklager- at det er så fælt for deg at jeg har angst!

Jeg har i lang tid prøvd så godt jeg kan å skjule at jeg har emetofobi, angst. Det siste året har det endret seg mye, jeg er mer åpen om angsten og jobber ganske bra med saken. 

Statera er først og fremst min drøm, noe jeg har skapt alene og et konsept jeg virkelig brenner for. Denne bloggen var først tenk å bare være en portal hvor jeg deler kunnskapen rundt trening og kosthold, og et sted hvor jeg kunne kommunisere med flere av dere. Men statera er meg, eller iallefall en del av meg- og det er angsten også. Jeg har angst men jeg er ikke bare angsten.

For å rette opp en mulig misforståelse. Mine nærmeste har vært utrolig flinke når det kommer til angsten, og det er ingen tvil om at det er tungt å være pårørende også for en som sliter med angst. Jeg tror selv jeg er flink å takke disse menneskene for støtten, forståelsen og ikke minst tiden jeg får av de. 
Dette innlegget er til deg som står litt mer på sidelinja, du som ikke kjenner meg så godt, du som bare mener og ikke engang har prøvd å forstå. 
Du som tar deg nær av min angst, du som blir sur, frekk og som smiler dømmende før du kommenterer fordommene dine. Det er på grunn av deg at angst og andre psykiske plager fremdeles er så tabu idag, det er sånne som deg som gjør dette til et vanskelig tema å snakke om! 

Okei så ingen liker å kaste opp, men forskjellen på en som har emetofobi og en som bare syns det er utrolig ubehagelig å kaste opp er ganske omfattende. 
Du liker ikke å kaste opp, du ser helst du unngår det men tenker ikke noe mer på det. Det er slikt som skjer og sånn er bare livet, dette er ikke noe som opptar deg, tankene dine eller livet ditt generelt. Du har ikke angst. 

En person med emetofobi er livredd for å kaste opp, bli smittet med noe som fører til oppkast og kvalme generelt. Smitten er usynlig før du er rammet av den, noe som gjør angst for oppkast litt verre enn angsten for å fly for eksempel. Har du angst for å fly så kan du velge å unngå å fly, det kan begrense livet ditt på enkelte områder men det er en frykt du har mer eller mindre kontroll over. 
Emetofobikere har et enormt kontrollbehov, det må til få å i det hele tatt kunne ha denne angsten. Man er alltid på vakt og (mis)tolker situasjoner titt og ofte. Er det noen som ser blek og dårlig ut? "Hjemme med sykt barn" tro hvilken sykdom? Spiste h*n litt dårlig idag? Bursdager og andre større sammenkomster betyr større sannsynlighet for smitte?
Vinterhalvåret er et mareritt, ja du våkner faktisk noen ganger og med mareritt om oppkastsituasjoner. Ut å spis på resturant, hva med matforgiftning? Besøk et kjært familiemedlem på sykehuset, hva med all smitte som fins der? 
Barn i barnehage, dømt til å få med seg viruset hjem? En tur på butikken, holder folk 48 timers regelen? Middagsselskap hos en venn, er kjøkkenrutiner på plass? En tur på fjellet, hva om jeg er smittet og det hele bryter ut midt på fjellet? Ferie, større sjans for virusinfeksjoner? Kan jeg dra på jobb i morgen, hva om jeg blir syk? Dette er eksempler på situasjoner som ofte finner sted i tankene til en som har emetofobi. 

Men selv med emetofobi så kan man ikke unngå alle disse situasjoner, man fortsetter å utsette seg for de og opptrer forholdsvis normalt. Omgangssyke har en inkubasjons tid på 12 - 48 timer som regel, det vil si at etter å ha utsatt seg selv for en av de nevnte situasjonene over vil en person med emetofobi være ekstra på vakt i 48 timer, bare i tilfellet. 
Når jeg spør om du har husket å vaske hendene dine er det ikke fordi du er en skitten person, det er fordi jeg har angst. 
Når jeg spør om du er helt frisk fra omgangssyken når jeg møter deg på butikken er det ikke fordi jeg dømmer deg, det er fordi jeg har angst. 
Når jeg spør om kjøttet er godt stekt er det ikke fordi jeg tviler på dine kunnskaper på kjøkkenet, det er fordi jeg har angst. 

Er det så vanskelig for deg å prøve å bruke litt av din empati og heller gi et vennlig smil og et høflig svar, ta deg de to minuttene og vask fingrene eller stek kyllingen et par minutter ekstra? 
For for deg er det bare en liten innsats, for meg er det så mye mer enn det. 

Jeg var i lang tid redd for disse fordommene med tanke på meg som mamma med angst og meg i arbeidslivet med angst. 
Men vet du, jeg klarer meg helt fint! 
Jeg er tilstede, jeg trøster, jeg sitter våken om nettene, jeg har holdt spybøtta og tørket tårer. Det er nok en større bragd for meg enn det er for deg, jeg gjør det fordi jeg er en mamma til tross for angsten selv om det betyr at jeg i ettertid har et imponerende tankekjør og en veldig urolig kropp. 
Jeg har startet min egen bedrift, jeg hjelper mennesker med å nå målene sine og bli kvitt plager de lenge har hatt. Jeg gjør det selv om det krever mer jobb enn om jeg hadde tatt til takke med en jobb som allerede eksisterte, og jeg kjører på selv om det kan bety at jeg må avlyse et og annet møte til fordel for et høyst uønsket angstanfall. 

Frykt er den sterkeste følelsen menneskekroppen kan kjenne på. Angsten har vært med på å forme meg til den jeg er i dag, hvilke verdier jeg har som mamma, forståelsen for noe større enn meg selv, å ikke ta noe for gitt, sette pris på de mulighetene jeg har og å være et litt bedre medmenneske. 
På en absurd måte setter jeg pris på de tunge lærdommene jeg har fått. 

#blogg #dypetanker #meninger #statera #emetofobi #angst #fobi #balanse #fordommer #empati #privat 

 



  • foodislovefoodislife
    08.04.2017 kl.15:59
    Dette var bra lesing. Et fint innlegg om et viktig tema.

    Etter å ha lest dette fikk jeg ikke bare et bilde av hvor sterk du er som person, men også en fantastisk mamma!

    Håper flere leser dette! Sender deg med en god klem og ønsker deg en fin påske =)
    08.04.2017 kl.16:06
    foodislovefoodislife: Tusen takk, det var fint å høre <3
    En riktig god påske til deg og :)
    08.04.2017 kl.18:25
    Heia, heia, heia! Emetofobi er forjævlig - men det gjør oss i det minste langt sterkere enn vi i utgangspunktet ville ha vært. Du er fantastisk <3
    08.04.2017 kl.18:25
    Lizbeth Osnes: Ingen tvil om det, tusen takk <3
    08.04.2017 kl.19:41
    Wow! Utrolig bra skrevet. Kjenner meg veldig godt igjen. Stå på :)
    09.04.2017 kl.02:24
    Victoria: Tusen takk og stå på du og :)
    Kaja
    17.04.2017 kl.22:31
    Hei. Så utrolig godt å lese at det er flere av oss! Og så utrolig tøft av deg og skrive ett så åpent å ærlig innlegg om angsten din. Jeg har slitt med samme type angst i ca 10 år, og kjenner meg så godt igjen i alt du skriver. Har en sønn på 5 år og vinterhalvåret er anstrengende for å si det sånn. Har du noen gode råd for å takle angsten bedre? Jeg føler meg så alene og "uforstått" mår det gjelder denne type angst.. Lei av å høre, bare ta deg sammen, stikk fingeren i halsen så skal du få se at det ikke er så farlig :-/
    18.04.2017 kl.09:00
    Hei Kaja, trasig å lese at du kjenner deg så godt igjen. Gode råd er litt vanskelig å skrive, det som har funket for meg trenger ikke funke for alle. Men aldri gi opp, selv om det er en vanskelig fobi å behandle så er det mulig, men det tar nok litt lengre tid enn ved mange andre fobier.
    Finn en god psykolog du har kjemi med, eller en psykiater. Psykomotorisk fysioterapi har vært kjempe fint for meg og veldig lærerikt.
    Så er det jo uendelige muligheter man kan teste ut, hyponse, tankefelt, EMDR, NLP, helsesøster, fastlege, sykepleier, en venn osv.
    Mindfulness og medfølelse er en kjempefin bok syns jeg.
    Og boken til Rob Kelly som heter "cure your emetophobia & thrive" har vært kjekk å ha.
    Da jeg slutta å skamme meg så mye over angsten min var mye av jobben gjort, og da mine nærmeste så meg med angst forsvant fordommene med " ta deg sammen, stikk bare fingern i halsen, det er bare å spy". Vi kan kanskje ikke forvente de skal forstå, det er en tåpen fobi for all del men den er ekte uansett, og har man ikke kjent eller sett angst er det vanskelig å forstå. Så det må kanskje gå begge veier. Håper du finner noe som hjelper for deg <3
    Anna
    18.04.2017 kl.21:28
    Er nesten litt sjokkert over at det finnes flere med denne angsten. Jeg har følt meg så alene med frykten min i så mange år nå. Drar til psykolog men det hjelper ikke. Jeg har gitt opp håpet på å bli frisk, og blir bare værre og værre. Har fått bakterieangst pga omgangssyken, alt klores det som klores kan. Ødelagt utallige mobiltelefoner etter å ha vaska de, utslett over hele kroppen etter overdreven dusjing og begynner i tillegg å finne trøst i alkoholen. Tørr ikke så mye som å tenke tanken på å få barn. Alt fra smittsomme barnesykdommer til mårrakvalme under graviditeten. Lurer veldig på hvordan du klarer det? Kanskje er det annerledes når det er ditt eget barn?
    18.04.2017 kl.21:41
    Hei Anna og en god klem til deg. Skjønner det er utrolig slitsomt og at det tidvis kan virke som du ikke kommer noen vei. Men ikke gi opp, der fins nok muligheter :)
    Det er annerledes når det er mitt eget barn ja, og akkurat den delen er kanskje litt umulig å forklare..? Frykt er kanskje den sterkeste følelsen et menneske kan kjenne på men en mors kjærlighet til eget barn kommer ikke langt unna, å bli mamma har på mange måter hjulpet med angsten og jeg står i situasjoner jeg før aldri kunne forestille meg.
    Håper du finner en måte som kan hjelpe deg, unner ingen å ha det slik <3
    Du er iallefall ikke alene, emetofobi er den 6 vanligste fobien i verden - om det er en trøst eller enda mer tragedie kan vi jo diskutere.
    Masse lykke til til deg, ikke gi opp <3



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    Statera Marit Ebeltoft

    Jeg er utdannet trening- og kostholdsveileder fra Tunsberg. Mamma til Julian (2), forlovet med Thomas og har en veldig koselig husky med navn Trym. Brenner for en balansert hverdag, også trenger det ikke være så avansert å gjøre noen forandringer som virkelig gir deg resultater! Statera er latinsk og betyr balanse - fordi verken for mye eller for lite av noe er bra for noen :)

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta