Blodsukker, bare viktig for diabetikere? (Statera)
Hjem Facebook Instagram

8

Blodsukker, bare viktig for diabetikere?

Blodsukker påvirkes av karbohydrater eller proteiner. Når vi snakker om blodsukker er insulin en del av praten. 
Insulin er et av de viktigste hormonene i reguleringen av kroppens omsetning av næringsstoffer. Insulin regulerer blodets glukose- og aminosyrekonsentrasjon ved å stimulere cellenes opptak av næringsstoffer etter måltidene, og ved å sørge for at det som ikke forbrukes blir lagret. 
Har vi ikke nok insulin eller at insulinfølsomheten vår er for dårlig blir sukkeret værende i blodet noe som gir oss høyt blodsukker.

Idag er det stadig flere og flere som har et ustabilt blodsukker, noe som også medfører høy insulinutskillelse. Og det har mange negative resultater for kroppen. Insulin har mange viktige oppgaver, en av de er å lagre fett. Faktisk er det omtrent ikke mulig å lagre fett uten at insulin er tilstede.
Derfor er det mange som mener at det er det høye inntaket av karbohydrater som er årsaken til den stadig økende vekten på befolkningen i hele den vestlige verden. Fett har i alle år hatt skylden for overvekt. Men det paradoksale faktum er at mens fettforbruket har gått ned, har vekten gått opp.

Hvis vi spiser et kosthold med mye karbohydrater, vil insulinet stige. Hvis dette er vårt vanlige mønster, vil kroppen begynne å beskytte seg mot det høye insulinet ved å redusere følsomheten. Som et eksempel, kan du tenke deg følgende situasjon: Du skal inne i et rom med mye støy. For å beskytte ørene dine mot et støynivå som kan ødelegge hørselen, tar du på deg hørselvern. Da oppstår det et annet problem, det blir vanskelig å snakke med deg. Man må skrike for å få kontakt. I kroppen kan vi tenke oss en parallell situasjon.

Det er flere ting som tyder på at et forhøyet insulinnivå kan forstyrre virkningen av andre hormoner. Hvis du har utviklet insulinresistens og blodsukkeret stiger etter et måltid, da må det produseres større mengder insulin for å holde blodsukkeret under kontroll. Over tid vil insulinfølsomheten reduseres ytterligere og til slutt kan man komme i den situasjonen at det ikke er mulig å produsere nok insulin, da har du fått diabetes 2.

Et høyt insulinnivå påvirker sannsynligvis helsen vår mye mer enn vi tror. Særlig kan vekten begynne å stige, og da kan vi utvikle bukfedme. Det er gjerne fett som samles inne i bukhulen og er sett på som et meget dårlig tegn i forhold til hjerte- og karsykdommer. Når man legger om kostholdet fra det typiske idag som er rikt på karbohydrater og heller begrenser karbohydratene stabiliseres blodsukkeret slik at insulinnivået normaliseres.
Det som skjer da er at en rekke plager som kan knyttes til hormonell ubalanse forsvinner.
For det er ikke bare diabetikerne som skal tenke på blodsukkeret sitt. Diabetikere har bare en dårlig bukspyttkjertel som produserer for lite insulin, de er ikke dermed sagt noe med følsom for svigningene i blodsukkeret, så lenge de vet de har diabetes og kan ta tilskudd av insulin.
Det jeg mener er, en diabetiker blir ikke ekstra overvektig av for mye insulin, det blir hvem som helst av for mye insulin.
En diabetiker har ikke nødvendigvis hormonelle problemer som PMS, uren hud eller fertilitetsproblemer, dette er noe alle kan oppleve som en bivirkning av unormalt mye insulin i omløpet.
En diabetiker har heller ikke mer søtsug enn andre mennesker, det vil alle oppleve om man får kraftige fall i blodsukkeret gjennom dagen. 
En diabetiker har nok ikke noe dårligere konsentrasjon eller hukommelse sålenge man passer på å ha et stabilt blodsukker slik som de uten diabetes også bør gjøre.

Med å ha et stabilt blodsukker får vi :

  • bedre humør
  • bedre hjernefunksjon som hukommelse og konsentrasjon
  • mindre søtsug
  • bedre immunforsvar
  • hormoner i balanse
  • aktivte veksthormoner
  • god prestasjon
  • vektkontroll
  • bedre prestasjoner både fysisk og psykisk
  • renere hud
  • mindre humørsvigninger
  • bedre energi dagen gjennom
  • bedre søvn

Hvis du har et ønske om en god helse så gjelder dette deg, barn eller voksen, med helseproblemer eller ikke. Et stabilt blodsukker er en investering for deg selv og din helse, nå og i årene som kommer. 

Jeg forstår dette er komplisert, for det er det. Kropp og hormoner, mat og hele pakka er komplisert. Men jeg vil så gjerne gjøre det litt enklere slik at flere kan forstå og også ha muligheten til å leve litt bedre! 

#hormoner #blodsukker #diabetes #insulin #insulinresistens #bedrehelse #begrenskarbohydrater #jatilfett #søtsug #immunforsvar #statera #balanse



  • Vidar
    21.04.2017 kl.13:56
    Hei Marit.

    Vi har diskutert litt du og jeg, indirekte, gjennom en felles venninne. Selv har jeg bacehlor i Bevegelsesvitenskap v/NTNU i Trondheim, og er nå sykepleierstudent ved samme universitet. Kommentaren min her vil være litt ?off-topic? fra innlegget ditt, da det du skriver her om insulin mer eller mindre er riktig. Diabetes og insulinresistens er et økende problem, noe som viser seg gjennom at diabetes i dag er å regne som en folkesykdom. Et sunt og variert kosthold er viktig for å forebygge risikofaktorer rettet mot dette.

    Det jeg ønsker en litt mer utdypning om fra deg, er om dine tanker rundt glykemisk indeks (GI). Gjerne rett på meg om jeg tar feil, men jeg har forstått at du tenker på dette som et sunnhetsmål?

    mvh

    Vidar
    21.04.2017 kl.14:37
    Hei Vidar, hyggelig at du legger igjen en kommentar :)

    Innlegget er igrunn ikke ment direkte mot diabetes eller diabetes som folkesykdom men mer at blodsukkeret er noe alle og enhver bør tenke litt på. At et stabilt blodsukker har mange helsefordeler og at et ustabilt blodsukker kan være årsak i mange plager som er blitt vanlig idag. Blant annet overvekt, PMS og hormonplager, tretthet og følelsen av lite energi, økt betennelsestilstander osv.
    Disse sykdommene og plagene er det mange som har idag og svært få tenker at de har en sammenheng med blodsukkeret, for idag er blodsukker et ord som forbindes med diabetikere og det er vel der jeg er uenig.
    En diabetiker har ikke mer eller mindre blodsukker enn vi uten diabetes, alle har et blodsukker og alle har nytte av et stabilt blodsukker :)

    Innlegg om GI er laget og kommer i kveld så tenker du får svar der, om ikke må du gjerne gi meg et pip :)
    Vidar
    22.04.2017 kl.12:19
    Hei igjen, og takk for svar.

    Jeg leste innlegget du la ut, men jeg har fremdeles noen spørsmål.

    "(...) et stabilt blodsukker har mange helsefordeler og at et ustabilt blodsukker kan være årsak i mange plager som er blitt vanlig idag. Blant annet overvekt, PMS og hormonplager, tretthet og følelsen av lite energi, økt betennelsestilstander osv."

    Har du noe litteratur/forskning/bøker som kan støtte opp under det du sier her? Hadde vært interessant å lese hvor du har lært deg dette.

    Jeg er enig i at et stabilt blodsukker har vi alle nytte av. I en frisk person, så klarer kroppen denne justeringen helt fint - så fremst du ikke spiser mye 'raske karbohydrater' (godteri, sukkerholdig brus, lyst brød osv) gjennom hele døgnet over lengre tid samtidig som du er mer eller mindre inaktiv.

    Hovedproblemet med GI, slik jeg ser det, er at tabellene for GI/GL ikke tar høyde for den totale sammensetningen i et måltid. GI tar utgangspunkt i én enkelt matvare, og et måltid består gjerne av flere komponenter. Det er andre faktorer som spiller mer inn tenker jeg, enn bare GI. Den totale mengden næringsstoffer, innhold av fett, karbohydrater, proteiner, sporstoffer, vitaminer og kostfiber i et måltid har jo en viktigere effekt enn å isolert kun se på GI av enkeltkomponentene i et måltid.

    Jeg har søkt litt rundt, og finner egentlig noe tvetydige resultater på effekten av GI/GL. I pensumlitteraturen til sykepleie (Grunnleggende sykepleie) skriver de at "Det ikke er dokumentert at bruk av glykemisk indeks har noen betydning for friske mennesker" og henviser da til en bok kalt "Mat og medisin. Nordisk lærebok i generell og klinisk ernæring" av Kolset, S.O.

    I en studie publisert i "Journal of the American Heart Association" konkluderer de med at "High GI and GL diets were significantly associated with CHD events in women but not in men. Further studies are required to determine the relationship between GI and GL with CHD in men" (1)

    Olympiatoppen mener at det begrensede inntaket av karbohydrater i en GI-diett ikke er gunstig for idrettsutøvere (2, 3).

    Samtidig kommer det frem i en relativt tung review-artikkel at kostfibre er assosiert med redusert risiko for kroniske sykdommer og metabolske tilstander, hvorav GI/GL-rangerte matvarer har sannsynligvis helsefremmende effekt for overvektige personer, men at det ikke er nok evidens for at dette skal ha noe å si for friske mennesker. (4) Noen sitater fra deres konklusjoner:

    "Based on the current guidelines, scientific reports and the identified papers covering Nordic populations presented in this summary, there is evidence that a high DF (kostfiber) intake could protect against development of cardiovascular disease and colorectal cancer. There is moderate evidence that DF is associated with a lower risk of type 2 diabetes. Consumption of foods rich in DF such as fruit, vegetables,

    whole grain, nuts and legumes should be recommended and further research on different types of DF and their overall health effect are encouraged."

    "(...) The physiological effect of meals on glucose and insulin responses is only part of a larger picture of the physiological effect of food on the body after a meal. Therefore, ranking foods solely on acute glucose responses to food might not provide enough information on the overall effects of foods on most common health outcomes."

    Denne artikkelen danner bakgrunn for anbefalinger relatert til GI/Kostfiber i Nordic

    Nutrition Recommendations 2012, som videre er det Helsedirektoratet baserer mye av sine statlige anbefalinger på.

    Her kan du selv få lese på det jeg har funnet frem:

    1) http://jaha.ahajournals.org/content/1/5/e000752.short

    2) http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/faktaark/page452.html

    3) http://www.olympiatoppen.no/fagstoff/ernaring/faktaark/glykemiskindeks/media3317.media

    4) https://pdfs.semanticscholar.org/8cea/a498c84aa0cea4268665b7432184f49b969c.pdf
    22.04.2017 kl.13:01
    Vidar: Informasjonen min er hentet fra skolepensum, hos Tunsberg medisinske skole, i bøkerne "grunnleggende ernæring", "bedre uten brød", "menneskekroppen" og "treningssuksess med lavkarbo".

    Alle har nytte av et stabilt blodsukker ja, da et ustabilt blodsukker betyr mye utskillelse av insulin som både lagrer fett og fører til livsstilssykdommer men også skaper betennelser i kroppen som ikke er bra selv om kroppen i utgangspungtet var frisk.
    Idag spiser jo store deler av befolkningen raske karbohydrater nesten til hvert av sine måltider, snop og lekedrikker som er høy på både sukker og fruktose.
    Idag har jo store deler av befolkningen plager som kan bunne i et ustabilt blodsukker og mye kan nok gjøres ved å endre kostholdet. Også å være obs før man sitter der med diabetes 2, hjerte-kar sykdommer, hormoner helt ute av kontroll, intoleranser, sensitive tarmer og eksemer...

    Jeg ser ikke på glykemisk indeks som et sunnhetsbarometer, og mener man heller bør se på glykemisk belastning for å finne ut hvordan den gitte matvaren påvirker blodsukkeret ditt. Og jeg er for et stabilt blodsukker hos syke og friske, unge og voksne.
    Derfor tok jeg opp GI og GB. Ikke fordi de er mye viktigere enn noe annet.
    Balansen er viktig, hvordan du setter sammen måltidene dine, ikke bare en dag men iløpet av hele året. Ikke om du skeier ut et par dager men den totale sammenhengen.
    Dette var ment som hjelpemidler til de som ønsker det. Jeg selv har hatt god nytte av å lære forskjell på GI og GB og holde eget blodsukker og dermed også helsa bedre ved GB tabellen.
    Det er fint som du sier, en matvare med høy GB vil få en lavere GB om den spises sammen med en fettkilde feks. Så det sku jeg kanskje tatt med ja :) Men alt i alt, var innlegget om GI og GB hva forskjellen var og hvilken tabell det ville være greit å ha fokuset på om stabilisering av blodsukker var målet. I dette innlegget nevne jeg og at karbohydrater påvirker blodsukkeret mest, proteiner moderat mens fettsyrer har ingen påvirkning.

    Kokosblomstsukkeret er sikkert i bakhodet ditt i denne samtalen om GI. Det jeg sa og mente anngående det var " kokosblomstsukker kan brukes som alternativ søtning for barn under 3 år da kunstig søtning ikke er å anbefale, det får være opp til hver enkelt. Grunnen til at jeg anbefaler kokosblomstsukker fremfor vanlig sukker er fordi det skal ha lavere glykemisk indeks noe som gjør at blodsukkeret stiger langsommere enn om man bruker vanlig sukker. Ikke fordi kokosblomstsukker har færre kcal, mer sporstoffer eller lignende for det er ikke snakk om å bytte ut brokkolien feks. med kokosblomstsukker."

    Å velge mat som har lite påvirkning på blodsukkeret mener jeg er fornuftig, enten du er syk eller frisk, om du trener eller ei.
    Med tanke på olympiatoppen så kommer det vell ann på om utøverne trener med glukose eller ketogen brensel. Og ut fra det du skriver her anntar jeg det er glukose i det tilfellet.
    Vidar
    26.04.2017 kl.09:36
    Hei igjen.

    Takk igjen for svar, interessant å diskutere med deg. Beklager at det tar litt tid for meg å svare, da jeg har en eksamen jeg må prioritere.

    "Alle har nytte av et stabilt blodsukker ja, da et ustabilt blodsukker betyr mye utskillelse av insulin som både lagrer fett og fører til livsstilssykdommer men også skaper betennelser i kroppen som ikke er bra selv om kroppen i utgangspungtet var frisk."

    Du påstår altså at insulin skaper betennelser i kroppen som ikke er bra. Her har du litt rask lesing som henviser til motsatt, igjen, hos friske mennesker. For at disse betennelsene du snakker om skal være gjeldende, må personen først og fremst være nært utviklingen av DT2 eller allerede ha DT2. Først da er vi enige.

    http://forskning.no/bakterier/2010/09/insulin-hjelper-mot-infeksjon

    https://www.nrk.no/viten/hvert-maltid-gir-deg-betennelse-1.13339598

    At flere og flere blir overvektige og har en inaktiv livsstil er jeg også enig i, og disse står i risiko for DT2, metabolsk syndrom og andre metabolske tilstander, i tillegg til økt risiko for hjerte/karsykdommer o.l. At kostholdsendring er en svært viktig forebyggende del, er jeg også enig i.

    Jeg forstår konseptet rundt GI og GB. Det jeg er kritisk til, og finner litt merkelig av en kostholdsveileder, er dette snevre fokuset på blodsukkeret i en slik situasjon, da det ofte er det totale kalorioverskuddet over tid som følge av mye usunn mat i kombinasjon med inaktivitet som er problemet. Det er ikke høyt blodsukker som er hovedproblemet til årsakene; høyt blodsukker kommer som en konsekvens av den totale usunne livsstilen, det totale energiinntaket. Jeg er enig i at høyt blodsukker over tid ikke er bra for kroppen, men høyt blodsukker over tid er en konsekvens av et usunt kosthold, dårlig livsstil og/eller høyt energiinntak. Da er det altså det høye energiinntaket, den usunne livsstilen og/eller det høye energiinntaket som er problemet - ikke om matvarene du spiser har høy eller lav GI/GB. Følger du et generelt sunt kosthold, hvor du ikke spiser mer enn du forbrenner, får i deg vitaminer, sporstoffer og at kostholdet ditt har en fornuftig sammensetning mellom karbohydrater, fett og proteiner og i tillegg trener/er fysisk aktiv gjennom ukene, så vil du ikke havne i faresonen hvor du har et høyt blodsukker som svinger høyt opp og ned mer enn normalt. For normale svingninger i en "berg-og-dal-bane" vil det være uansett; blodsukkeret skal stige ved inntak av mat, dette er jo en forutsetning for at muskler og vev skal ta til seg glukose. En må se på den gjennomsnittlige blodsukkeretstigningen i løpet av en dag eller en bestemt periode, ikke bare for hvert måltid.

    For å være litt krass og sette det på spissen: Om du spiser 8000kcal/dagen i form av smågodt og potetgull (høy GI/GB) eller om du spiser 8000kcal/dagen i form av vannmelon og grønnkål (lav GB), så vil overvekt- og fedmeproblemet og risikoen for livsstilssykdommer likevel være der. Dette vet jeg at du skjønner, men jeg understreker det likevel for å få frem et poeng.

    Jeg er også enig i at GB er et bedre mål enn GI, men problemet er likefullt det samme: GB tar bare utgangspunkt i én bestemt matvare. Du får fremdeles ikke den totale sammensetningen fra et måltid, denne vil fremdeles være noe upresis avhengig av hvilke komponenter du setter sammen.

    I tillegg vil jeg bare presisere at jeg håper du ikke bruker deg selv som eksempel når du gjennomfører kostholdsveiledning for dine kunder. Jeg regner med at du forstår at det som fungerer for deg, automatisk ikke vil fungere for andre. (1/2)
    26.04.2017 kl.09:50
    Vidar: Ja jeg sier at stor insulinutskillelse skaper betennelser hos mennesker, diabetes eller ei.
    En kalori er heller ikke en kalori så ja sammen setning av maten er viktig, balansen der. Høyt energi inntak, den næringsgruppen som gir høyest energi inntak er fettsyrer og de påvirker ikke blodsukkeret engang så der er vi nok ikke enig.
    Det er klart man bruker seg selv som eksempel i mange tilfeller, slik man tar til seg lærdom og erfaringer men det igjen betyr ikke at det fins bare en løsning for alle. Og det presiserer jeg titt og ofte for kundene mine og er såklart endel av kostholdsveiledningen, om ikke hadde jeg vel bare slengt ut en random diett som "funker for alle" og ikke tatt meg bryet med å se en og en person som de er og hvilke utfordringer akkurat de har :)

    En som har studert ernæring har selvsagt studert dette i lengre tid enn en som går sykepleier. I sykepleierstudiene hvor mye av den tiden handler om ernæring? Det er ikke mye. Ofte er det også store forskjeller mellom lege/ sykepleier og kostholdsveilder/ernæringsterapaut, her må jo folk bare lage seg opp egne meninger og i beste fall kjenne etterpå kroppen hva som funker.
    Man vil alltid finne den forskningen man leter etter, enten det er at fett er bra for hjertet eller at karbo er farlig for blodårene, eller overvekt skyldes gluten eller overvekt kommer av for mye sukker. Man finner det man leter etter.
    Men du er velkommen til å føle på kroppen hvilke effekter et stabilt blodsukker kan ha for en ellers frisk kropp :) Lykke til med eksamen :)
    Vidar
    26.04.2017 kl.09:37
    (Forts.). Fint at du tar opp dette med kokosblomstsukker. Det er egentlig ikke bakgrunnen for det hele; bakgrunnen er det snevre fokuset på GI/GB. Likevel, det er lite som tyder på at kokosblomstsukker faktisk har den påståtte lave GIen på 35, og jeg kan ikke finne noen sikker dokumentasjon på at dette produktet har såpass lav GI.

    En norsk forhandler har bl.a. skrevet dette under produktbeskrivelsen av kokosblomstsukker:

    "Kokosblomstsukker blir gjerne oppgitt å ha en lav GI på rundt 35. Siden det består av mellom 75-85% sukrose (sukrose i ren form har en GI på 64) er det noen som er skeptiske til om dette tallet stemmer. Vi har forsøkt å spore opp undersøkelsen som det ofte refereres til, men har ikke lykkes med dette. Å måle glykemisk indeks for et produkt er en omfattende prosess som må gjøres på en gruppe mennesker. Det er så vidt oss bekjent ingen norske bedrifter som tilbyr denne tjenesten og vi har dessverre ingen muligheter til å gjøre dette selv. Når det er sagt, er det absolutt mulig at kokosblomstsukkerets sammensetning er slik at sukkeret tas saktere opp i blodet og dermed gir en lavere blodsukkerstigning. Inntil vi selv innehar pålitelig dokumentasjon som underbygger at den glykemiske indeksen er 35, velger vi imidlertid å ikke markedsføre kokosblomstsukker som et diabetesvennlig alternativ."

    (https://www.okosjokolade.no/alle-produkter/produkt/69-kokosblomstsukker-finmalt-oko-400-gr)

    Universitet i Sydneys glykemiske indeksdatabase har gitt kokosblomstsukker en GI på 54.

    http://www.glycemicindex.com/foodSearch.php?num=2659&ak=detail

    Når det gjelder små barn, er det ikke anerkjent at det er blodsukkerproblematikken som er årsaken til at barn ikke skal ha for mye sukker - det er overvektsproblematikken, det totale energioverskuddet over tid. Hadde det vært den konstante blodsukkerstigningen over tid som var problemet, ville dette også vært anerkjent av norske helsemyndigheter i deres kostholdsanbefalinger. Dette finner jeg ingen plass og har aldri hørt noe om på universitetet heller. Kunstig sukker er heller ikke å anbefale som du sier her, det handler bl.a. om innholdet av benzosyre og grenseverdier for voksne kontra barn.

    Anbefalingene som er gitt av HelseNorge ifht. kosthold og ernæring, er å bruke mindre sukker totalt sett for å få ned det totale energiinntaket. Da tenker jeg at hvis kokosblomstsukker faktisk har et kcaloriinnhold tilnærmet vanlig sukker, så vil en sunn anbefaling være å ikke bruke tilsatt sukker i det hele tatt. Alternativet bør ikke være at de enten får i seg 380kcal kokosblomssukker eller 400kcal sukker - fokuset bør ligge i enten så begrenser du det generelle sukkerinntaket (uansett form) eller så gjør du ikke det (og barnet får da evt de konsekvensene det medfølger). https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring

    Joda, det er sunnere enn sukker - men det er fremdeles ikke sunt av den grunn. Eksempelvis om du sammenligner to ikke-eksisterende drikker, hvor en brus var tilsatt 20g vanlig sukker og en annen brus var tilsatt 20g kokosblomstsukker. Om blodsukkeret stiger litt saktere har lite å si hvis du fremdeles får i deg 20g sukker. Kokosblomst-brusen vil være bittelitt sunnere, men den vil fremdeles ikke være sunn, sammenlignet med andre drikkealternativer, akkurat som "Coca Cola Life" ikke er/var et sunt alternativ til vanlig "Coca Cola" Du kan ikke bare se bort i fra energiinnholdet. Det samme problemet ville vært om brusen med sukker var tilsatt C-vitamin og kalsium: Sukkeret er jo fremdeles der, og det er jo tilsatt sukker som er problemet.

    Sidenote: Jeg hadde aldri en påstand skulle bytte ut brokkoli med kokosblomstsukker, men å argumentere for det som sunt ved at det inneholder sporstoffer, faller på sin egen urimelighet, da innholdet av sporstoffer er såpass lavt at det ikke vil ha noe å si uansett. Er det kalium du ønsker mer inntak av, så spiser du heller en banan enn å bytte ut sukker med kokosblomstsukker.

    Dette med Olympiatoppen kan vi sikkert bare legge død, det ble uansett bare en avsporing fra min side. Toppidrettsutøvere på et såpass høyt nivå har gjerne ernæringsfysiologer som tilpasser kostholdet for dem. Deres aktivitetsnivå er ikke sammenlignbart med 'oss dødelige'.
    26.04.2017 kl.09:55
    Vidar: Når høy blodsukkerstigning gir økt insulinutskillelse som igjen er et fettlagrende hormon som skaper fedme, hvordan kan ikke blodsukkerstigningen være problemet?
    Hvis det var energioverskuddet og bare det som om kalorier er kalorier uansett hvor de kommer fra hvorfor blir ikke mennesker overvektig av fettsyrer som har høyest energisammensetning?
    Fordi fettsyrene ikke påvirker blodsukkeret, som ikke øker insulinutskillelsen som igjen gjør at du unngår å lagre ekstra fett og dermed unngår fedme. Dette er veldig enkelt forklart, men det er poenget :)



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    Statera Marit Ebeltoft

    Jeg er utdannet trening- og kostholdsveileder fra Tunsberg. Mamma til Julian (2), forlovet med Thomas og har en veldig koselig husky med navn Trym. Brenner for en balansert hverdag, også trenger det ikke være så avansert å gjøre noen forandringer som virkelig gir deg resultater! Statera er latinsk og betyr balanse - fordi verken for mye eller for lite av noe er bra for noen :)

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta