Blodsukker, bare viktig for diabetikere? (Statera)
Hjem Facebook Instagram

8

Blodsukker, bare viktig for diabetikere?

Blodsukker pvirkes av karbohydrater eller proteiner. Nr vi snakker om blodsukker er insulin en del av praten. 
Insulin er et av de viktigste hormonene i reguleringen av kroppens omsetning av nringsstoffer. Insulin regulerer blodets glukose- og aminosyrekonsentrasjon ved stimulere cellenes opptak av nringsstoffer etter mltidene, og ved srge for at det som ikke forbrukes blir lagret. 
Har vi ikke nok insulin eller at insulinflsomheten vr er for drlig blir sukkeret vrende i blodet noe som gir oss hyt blodsukker.

Idag er det stadig flere og flere som har et ustabilt blodsukker, noe som ogs medfrer hy insulinutskillelse. Og det har mange negative resultater for kroppen. Insulin har mange viktige oppgaver, en av de er lagre fett. Faktisk er det omtrent ikke mulig lagre fett uten at insulin er tilstede.
Derfor er det mange som mener at det er det hye inntaket av karbohydrater som er rsaken til den stadig kende vekten p befolkningen i hele den vestlige verden. Fett har i alle r hatt skylden for overvekt. Men det paradoksale faktum er at mens fettforbruket har gtt ned, har vekten gtt opp.

Hvis vi spiser et kosthold med mye karbohydrater, vil insulinet stige. Hvis dette er vrt vanlige mnster, vil kroppen begynne beskytte seg mot det hye insulinet ved redusere flsomheten. Som et eksempel, kan du tenke deg flgende situasjon: Du skal inne i et rom med mye sty. For beskytte rene dine mot et styniv som kan delegge hrselen, tar du p deg hrselvern. Da oppstr det et annet problem, det blir vanskelig snakke med deg. Man m skrike for f kontakt. I kroppen kan vi tenke oss en parallell situasjon.

Det er flere ting som tyder p at et forhyet insulinniv kan forstyrre virkningen av andre hormoner. Hvis du har utviklet insulinresistens og blodsukkeret stiger etter et mltid, da m det produseres strre mengder insulin for holde blodsukkeret under kontroll. Over tid vil insulinflsomheten reduseres ytterligere og til slutt kan man komme i den situasjonen at det ikke er mulig produsere nok insulin, da har du ftt diabetes 2.

Et hyt insulinniv pvirker sannsynligvis helsen vr mye mer enn vi tror. Srlig kan vekten begynne stige, og da kan vi utvikle bukfedme. Det er gjerne fett som samles inne i bukhulen og er sett p som et meget drlig tegn i forhold til hjerte- og karsykdommer. Nr man legger om kostholdet fra det typiske idag som er rikt p karbohydrater og heller begrenser karbohydratene stabiliseres blodsukkeret slik at insulinnivet normaliseres.
Det som skjer da er at en rekke plager som kan knyttes til hormonell ubalanse forsvinner.
For det er ikke bare diabetikerne som skal tenke p blodsukkeret sitt. Diabetikere har bare en drlig bukspyttkjertel som produserer for lite insulin, de er ikke dermed sagt noe med flsom for svigningene i blodsukkeret, s lenge de vet de har diabetes og kan ta tilskudd av insulin.
Det jeg mener er, en diabetiker blir ikke ekstra overvektig av for mye insulin, det blir hvem som helst av for mye insulin.
En diabetiker har ikke ndvendigvis hormonelle problemer som PMS, uren hud eller fertilitetsproblemer, dette er noe alle kan oppleve som en bivirkning av unormalt mye insulin i omlpet.
En diabetiker har heller ikke mer stsug enn andre mennesker, det vil alle oppleve om man fr kraftige fall i blodsukkeret gjennom dagen. 
En diabetiker har nok ikke noe drligere konsentrasjon eller hukommelse slenge man passer p ha et stabilt blodsukker slik som de uten diabetes ogs br gjre.

Med ha et stabilt blodsukker fr vi :

  • bedre humr
  • bedre hjernefunksjon som hukommelse og konsentrasjon
  • mindre stsug
  • bedre immunforsvar
  • hormoner i balanse
  • aktivte veksthormoner
  • god prestasjon
  • vektkontroll
  • bedre prestasjoner bde fysisk og psykisk
  • renere hud
  • mindre humrsvigninger
  • bedre energi dagen gjennom
  • bedre svn

Hvis du har et nske om en god helse s gjelder dette deg, barn eller voksen, med helseproblemer eller ikke. Et stabilt blodsukker er en investering for deg selv og din helse, n og i rene som kommer. 

Jeg forstr dette er komplisert, for det er det. Kropp og hormoner, mat og hele pakka er komplisert. Men jeg vil s gjerne gjre det litt enklere slik at flere kan forst og ogs ha muligheten til leve litt bedre! 

#hormoner #blodsukker #diabetes #insulin #insulinresistens #bedrehelse #begrenskarbohydrater #jatilfett #stsug #immunforsvar #statera #balanse



  • Vidar
    21.04.2017 kl.13:56
    Hei Marit.

    Vi har diskutert litt du og jeg, indirekte, gjennom en felles venninne. Selv har jeg bacehlor i Bevegelsesvitenskap v/NTNU i Trondheim, og er n sykepleierstudent ved samme universitet. Kommentaren min her vil vre litt ?off-topic? fra innlegget ditt, da det du skriver her om insulin mer eller mindre er riktig. Diabetes og insulinresistens er et kende problem, noe som viser seg gjennom at diabetes i dag er regne som en folkesykdom. Et sunt og variert kosthold er viktig for forebygge risikofaktorer rettet mot dette.

    Det jeg nsker en litt mer utdypning om fra deg, er om dine tanker rundt glykemisk indeks (GI). Gjerne rett p meg om jeg tar feil, men jeg har forsttt at du tenker p dette som et sunnhetsml?

    mvh

    Vidar
    21.04.2017 kl.14:37
    Hei Vidar, hyggelig at du legger igjen en kommentar :)

    Innlegget er igrunn ikke ment direkte mot diabetes eller diabetes som folkesykdom men mer at blodsukkeret er noe alle og enhver br tenke litt p. At et stabilt blodsukker har mange helsefordeler og at et ustabilt blodsukker kan vre rsak i mange plager som er blitt vanlig idag. Blant annet overvekt, PMS og hormonplager, tretthet og flelsen av lite energi, kt betennelsestilstander osv.
    Disse sykdommene og plagene er det mange som har idag og svrt f tenker at de har en sammenheng med blodsukkeret, for idag er blodsukker et ord som forbindes med diabetikere og det er vel der jeg er uenig.
    En diabetiker har ikke mer eller mindre blodsukker enn vi uten diabetes, alle har et blodsukker og alle har nytte av et stabilt blodsukker :)

    Innlegg om GI er laget og kommer i kveld s tenker du fr svar der, om ikke m du gjerne gi meg et pip :)
    Vidar
    22.04.2017 kl.12:19
    Hei igjen, og takk for svar.

    Jeg leste innlegget du la ut, men jeg har fremdeles noen sprsml.

    "(...) et stabilt blodsukker har mange helsefordeler og at et ustabilt blodsukker kan vre rsak i mange plager som er blitt vanlig idag. Blant annet overvekt, PMS og hormonplager, tretthet og flelsen av lite energi, kt betennelsestilstander osv."

    Har du noe litteratur/forskning/bker som kan sttte opp under det du sier her? Hadde vrt interessant lese hvor du har lrt deg dette.

    Jeg er enig i at et stabilt blodsukker har vi alle nytte av. I en frisk person, s klarer kroppen denne justeringen helt fint - s fremst du ikke spiser mye 'raske karbohydrater' (godteri, sukkerholdig brus, lyst brd osv) gjennom hele dgnet over lengre tid samtidig som du er mer eller mindre inaktiv.

    Hovedproblemet med GI, slik jeg ser det, er at tabellene for GI/GL ikke tar hyde for den totale sammensetningen i et mltid. GI tar utgangspunkt i n enkelt matvare, og et mltid bestr gjerne av flere komponenter. Det er andre faktorer som spiller mer inn tenker jeg, enn bare GI. Den totale mengden nringsstoffer, innhold av fett, karbohydrater, proteiner, sporstoffer, vitaminer og kostfiber i et mltid har jo en viktigere effekt enn isolert kun se p GI av enkeltkomponentene i et mltid.

    Jeg har skt litt rundt, og finner egentlig noe tvetydige resultater p effekten av GI/GL. I pensumlitteraturen til sykepleie (Grunnleggende sykepleie) skriver de at "Det ikke er dokumentert at bruk av glykemisk indeks har noen betydning for friske mennesker" og henviser da til en bok kalt "Mat og medisin. Nordisk lrebok i generell og klinisk ernring" av Kolset, S.O.

    I en studie publisert i "Journal of the American Heart Association" konkluderer de med at "High GI and GL diets were significantly associated with CHD events in women but not in men. Further studies are required to determine the relationship between GI and GL with CHD in men" (1)

    Olympiatoppen mener at det begrensede inntaket av karbohydrater i en GI-diett ikke er gunstig for idrettsutvere (2, 3).

    Samtidig kommer det frem i en relativt tung review-artikkel at kostfibre er assosiert med redusert risiko for kroniske sykdommer og metabolske tilstander, hvorav GI/GL-rangerte matvarer har sannsynligvis helsefremmende effekt for overvektige personer, men at det ikke er nok evidens for at dette skal ha noe si for friske mennesker. (4) Noen sitater fra deres konklusjoner:

    "Based on the current guidelines, scientific reports and the identified papers covering Nordic populations presented in this summary, there is evidence that a high DF (kostfiber) intake could protect against development of cardiovascular disease and colorectal cancer. There is moderate evidence that DF is associated with a lower risk of type 2 diabetes. Consumption of foods rich in DF such as fruit, vegetables,

    whole grain, nuts and legumes should be recommended and further research on different types of DF and their overall health effect are encouraged."

    "(...) The physiological effect of meals on glucose and insulin responses is only part of a larger picture of the physiological effect of food on the body after a meal. Therefore, ranking foods solely on acute glucose responses to food might not provide enough information on the overall effects of foods on most common health outcomes."

    Denne artikkelen danner bakgrunn for anbefalinger relatert til GI/Kostfiber i Nordic

    Nutrition Recommendations 2012, som videre er det Helsedirektoratet baserer mye av sine statlige anbefalinger p.

    Her kan du selv f lese p det jeg har funnet frem:

    1) http://jaha.ahajournals.org/content/1/5/e000752.short

    2) http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/faktaark/page452.html

    3) http://www.olympiatoppen.no/fagstoff/ernaring/faktaark/glykemiskindeks/media3317.media

    4) https://pdfs.semanticscholar.org/8cea/a498c84aa0cea4268665b7432184f49b969c.pdf
    22.04.2017 kl.13:01
    Vidar: Informasjonen min er hentet fra skolepensum, hos Tunsberg medisinske skole, i bkerne "grunnleggende ernring", "bedre uten brd", "menneskekroppen" og "treningssuksess med lavkarbo".

    Alle har nytte av et stabilt blodsukker ja, da et ustabilt blodsukker betyr mye utskillelse av insulin som bde lagrer fett og frer til livsstilssykdommer men ogs skaper betennelser i kroppen som ikke er bra selv om kroppen i utgangspungtet var frisk.
    Idag spiser jo store deler av befolkningen raske karbohydrater nesten til hvert av sine mltider, snop og lekedrikker som er hy p bde sukker og fruktose.
    Idag har jo store deler av befolkningen plager som kan bunne i et ustabilt blodsukker og mye kan nok gjres ved endre kostholdet. Ogs vre obs fr man sitter der med diabetes 2, hjerte-kar sykdommer, hormoner helt ute av kontroll, intoleranser, sensitive tarmer og eksemer...

    Jeg ser ikke p glykemisk indeks som et sunnhetsbarometer, og mener man heller br se p glykemisk belastning for finne ut hvordan den gitte matvaren pvirker blodsukkeret ditt. Og jeg er for et stabilt blodsukker hos syke og friske, unge og voksne.
    Derfor tok jeg opp GI og GB. Ikke fordi de er mye viktigere enn noe annet.
    Balansen er viktig, hvordan du setter sammen mltidene dine, ikke bare en dag men ilpet av hele ret. Ikke om du skeier ut et par dager men den totale sammenhengen.
    Dette var ment som hjelpemidler til de som nsker det. Jeg selv har hatt god nytte av lre forskjell p GI og GB og holde eget blodsukker og dermed ogs helsa bedre ved GB tabellen.
    Det er fint som du sier, en matvare med hy GB vil f en lavere GB om den spises sammen med en fettkilde feks. S det sku jeg kanskje tatt med ja :) Men alt i alt, var innlegget om GI og GB hva forskjellen var og hvilken tabell det ville vre greit ha fokuset p om stabilisering av blodsukker var mlet. I dette innlegget nevne jeg og at karbohydrater pvirker blodsukkeret mest, proteiner moderat mens fettsyrer har ingen pvirkning.

    Kokosblomstsukkeret er sikkert i bakhodet ditt i denne samtalen om GI. Det jeg sa og mente anngende det var " kokosblomstsukker kan brukes som alternativ stning for barn under 3 r da kunstig stning ikke er anbefale, det fr vre opp til hver enkelt. Grunnen til at jeg anbefaler kokosblomstsukker fremfor vanlig sukker er fordi det skal ha lavere glykemisk indeks noe som gjr at blodsukkeret stiger langsommere enn om man bruker vanlig sukker. Ikke fordi kokosblomstsukker har frre kcal, mer sporstoffer eller lignende for det er ikke snakk om bytte ut brokkolien feks. med kokosblomstsukker."

    velge mat som har lite pvirkning p blodsukkeret mener jeg er fornuftig, enten du er syk eller frisk, om du trener eller ei.
    Med tanke p olympiatoppen s kommer det vell ann p om utverne trener med glukose eller ketogen brensel. Og ut fra det du skriver her anntar jeg det er glukose i det tilfellet.
    Vidar
    26.04.2017 kl.09:36
    Hei igjen.

    Takk igjen for svar, interessant diskutere med deg. Beklager at det tar litt tid for meg svare, da jeg har en eksamen jeg m prioritere.

    "Alle har nytte av et stabilt blodsukker ja, da et ustabilt blodsukker betyr mye utskillelse av insulin som bde lagrer fett og frer til livsstilssykdommer men ogs skaper betennelser i kroppen som ikke er bra selv om kroppen i utgangspungtet var frisk."

    Du pstr alts at insulin skaper betennelser i kroppen som ikke er bra. Her har du litt rask lesing som henviser til motsatt, igjen, hos friske mennesker. For at disse betennelsene du snakker om skal vre gjeldende, m personen frst og fremst vre nrt utviklingen av DT2 eller allerede ha DT2. Frst da er vi enige.

    http://forskning.no/bakterier/2010/09/insulin-hjelper-mot-infeksjon

    https://www.nrk.no/viten/hvert-maltid-gir-deg-betennelse-1.13339598

    At flere og flere blir overvektige og har en inaktiv livsstil er jeg ogs enig i, og disse str i risiko for DT2, metabolsk syndrom og andre metabolske tilstander, i tillegg til kt risiko for hjerte/karsykdommer o.l. At kostholdsendring er en svrt viktig forebyggende del, er jeg ogs enig i.

    Jeg forstr konseptet rundt GI og GB. Det jeg er kritisk til, og finner litt merkelig av en kostholdsveileder, er dette snevre fokuset p blodsukkeret i en slik situasjon, da det ofte er det totale kalorioverskuddet over tid som flge av mye usunn mat i kombinasjon med inaktivitet som er problemet. Det er ikke hyt blodsukker som er hovedproblemet til rsakene; hyt blodsukker kommer som en konsekvens av den totale usunne livsstilen, det totale energiinntaket. Jeg er enig i at hyt blodsukker over tid ikke er bra for kroppen, men hyt blodsukker over tid er en konsekvens av et usunt kosthold, drlig livsstil og/eller hyt energiinntak. Da er det alts det hye energiinntaket, den usunne livsstilen og/eller det hye energiinntaket som er problemet - ikke om matvarene du spiser har hy eller lav GI/GB. Flger du et generelt sunt kosthold, hvor du ikke spiser mer enn du forbrenner, fr i deg vitaminer, sporstoffer og at kostholdet ditt har en fornuftig sammensetning mellom karbohydrater, fett og proteiner og i tillegg trener/er fysisk aktiv gjennom ukene, s vil du ikke havne i faresonen hvor du har et hyt blodsukker som svinger hyt opp og ned mer enn normalt. For normale svingninger i en "berg-og-dal-bane" vil det vre uansett; blodsukkeret skal stige ved inntak av mat, dette er jo en forutsetning for at muskler og vev skal ta til seg glukose. En m se p den gjennomsnittlige blodsukkeretstigningen i lpet av en dag eller en bestemt periode, ikke bare for hvert mltid.

    For vre litt krass og sette det p spissen: Om du spiser 8000kcal/dagen i form av smgodt og potetgull (hy GI/GB) eller om du spiser 8000kcal/dagen i form av vannmelon og grnnkl (lav GB), s vil overvekt- og fedmeproblemet og risikoen for livsstilssykdommer likevel vre der. Dette vet jeg at du skjnner, men jeg understreker det likevel for f frem et poeng.

    Jeg er ogs enig i at GB er et bedre ml enn GI, men problemet er likefullt det samme: GB tar bare utgangspunkt i n bestemt matvare. Du fr fremdeles ikke den totale sammensetningen fra et mltid, denne vil fremdeles vre noe upresis avhengig av hvilke komponenter du setter sammen.

    I tillegg vil jeg bare presisere at jeg hper du ikke bruker deg selv som eksempel nr du gjennomfrer kostholdsveiledning for dine kunder. Jeg regner med at du forstr at det som fungerer for deg, automatisk ikke vil fungere for andre. (1/2)
    26.04.2017 kl.09:50
    Vidar: Ja jeg sier at stor insulinutskillelse skaper betennelser hos mennesker, diabetes eller ei.
    En kalori er heller ikke en kalori s ja sammen setning av maten er viktig, balansen der. Hyt energi inntak, den nringsgruppen som gir hyest energi inntak er fettsyrer og de pvirker ikke blodsukkeret engang s der er vi nok ikke enig.
    Det er klart man bruker seg selv som eksempel i mange tilfeller, slik man tar til seg lrdom og erfaringer men det igjen betyr ikke at det fins bare en lsning for alle. Og det presiserer jeg titt og ofte for kundene mine og er sklart endel av kostholdsveiledningen, om ikke hadde jeg vel bare slengt ut en random diett som "funker for alle" og ikke tatt meg bryet med se en og en person som de er og hvilke utfordringer akkurat de har :)

    En som har studert ernring har selvsagt studert dette i lengre tid enn en som gr sykepleier. I sykepleierstudiene hvor mye av den tiden handler om ernring? Det er ikke mye. Ofte er det ogs store forskjeller mellom lege/ sykepleier og kostholdsveilder/ernringsterapaut, her m jo folk bare lage seg opp egne meninger og i beste fall kjenne etterp kroppen hva som funker.
    Man vil alltid finne den forskningen man leter etter, enten det er at fett er bra for hjertet eller at karbo er farlig for blodrene, eller overvekt skyldes gluten eller overvekt kommer av for mye sukker. Man finner det man leter etter.
    Men du er velkommen til fle p kroppen hvilke effekter et stabilt blodsukker kan ha for en ellers frisk kropp :) Lykke til med eksamen :)
    Vidar
    26.04.2017 kl.09:37
    (Forts.). Fint at du tar opp dette med kokosblomstsukker. Det er egentlig ikke bakgrunnen for det hele; bakgrunnen er det snevre fokuset p GI/GB. Likevel, det er lite som tyder p at kokosblomstsukker faktisk har den psttte lave GIen p 35, og jeg kan ikke finne noen sikker dokumentasjon p at dette produktet har spass lav GI.

    En norsk forhandler har bl.a. skrevet dette under produktbeskrivelsen av kokosblomstsukker:

    "Kokosblomstsukker blir gjerne oppgitt ha en lav GI p rundt 35. Siden det bestr av mellom 75-85% sukrose (sukrose i ren form har en GI p 64) er det noen som er skeptiske til om dette tallet stemmer. Vi har forskt spore opp underskelsen som det ofte refereres til, men har ikke lykkes med dette. mle glykemisk indeks for et produkt er en omfattende prosess som m gjres p en gruppe mennesker. Det er s vidt oss bekjent ingen norske bedrifter som tilbyr denne tjenesten og vi har dessverre ingen muligheter til gjre dette selv. Nr det er sagt, er det absolutt mulig at kokosblomstsukkerets sammensetning er slik at sukkeret tas saktere opp i blodet og dermed gir en lavere blodsukkerstigning. Inntil vi selv innehar plitelig dokumentasjon som underbygger at den glykemiske indeksen er 35, velger vi imidlertid ikke markedsfre kokosblomstsukker som et diabetesvennlig alternativ."

    (https://www.okosjokolade.no/alle-produkter/produkt/69-kokosblomstsukker-finmalt-oko-400-gr)

    Universitet i Sydneys glykemiske indeksdatabase har gitt kokosblomstsukker en GI p 54.

    http://www.glycemicindex.com/foodSearch.php?num=2659&ak=detail

    Nr det gjelder sm barn, er det ikke anerkjent at det er blodsukkerproblematikken som er rsaken til at barn ikke skal ha for mye sukker - det er overvektsproblematikken, det totale energioverskuddet over tid. Hadde det vrt den konstante blodsukkerstigningen over tid som var problemet, ville dette ogs vrt anerkjent av norske helsemyndigheter i deres kostholdsanbefalinger. Dette finner jeg ingen plass og har aldri hrt noe om p universitetet heller. Kunstig sukker er heller ikke anbefale som du sier her, det handler bl.a. om innholdet av benzosyre og grenseverdier for voksne kontra barn.

    Anbefalingene som er gitt av HelseNorge ifht. kosthold og ernring, er bruke mindre sukker totalt sett for f ned det totale energiinntaket. Da tenker jeg at hvis kokosblomstsukker faktisk har et kcaloriinnhold tilnrmet vanlig sukker, s vil en sunn anbefaling vre ikke bruke tilsatt sukker i det hele tatt. Alternativet br ikke vre at de enten fr i seg 380kcal kokosblomssukker eller 400kcal sukker - fokuset br ligge i enten s begrenser du det generelle sukkerinntaket (uansett form) eller s gjr du ikke det (og barnet fr da evt de konsekvensene det medflger). https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring

    Joda, det er sunnere enn sukker - men det er fremdeles ikke sunt av den grunn. Eksempelvis om du sammenligner to ikke-eksisterende drikker, hvor en brus var tilsatt 20g vanlig sukker og en annen brus var tilsatt 20g kokosblomstsukker. Om blodsukkeret stiger litt saktere har lite si hvis du fremdeles fr i deg 20g sukker. Kokosblomst-brusen vil vre bittelitt sunnere, men den vil fremdeles ikke vre sunn, sammenlignet med andre drikkealternativer, akkurat som "Coca Cola Life" ikke er/var et sunt alternativ til vanlig "Coca Cola" Du kan ikke bare se bort i fra energiinnholdet. Det samme problemet ville vrt om brusen med sukker var tilsatt C-vitamin og kalsium: Sukkeret er jo fremdeles der, og det er jo tilsatt sukker som er problemet.

    Sidenote: Jeg hadde aldri en pstand skulle bytte ut brokkoli med kokosblomstsukker, men argumentere for det som sunt ved at det inneholder sporstoffer, faller p sin egen urimelighet, da innholdet av sporstoffer er spass lavt at det ikke vil ha noe si uansett. Er det kalium du nsker mer inntak av, s spiser du heller en banan enn bytte ut sukker med kokosblomstsukker.

    Dette med Olympiatoppen kan vi sikkert bare legge dd, det ble uansett bare en avsporing fra min side. Toppidrettsutvere p et spass hyt niv har gjerne ernringsfysiologer som tilpasser kostholdet for dem. Deres aktivitetsniv er ikke sammenlignbart med 'oss ddelige'.
    26.04.2017 kl.09:55
    Vidar: Nr hy blodsukkerstigning gir kt insulinutskillelse som igjen er et fettlagrende hormon som skaper fedme, hvordan kan ikke blodsukkerstigningen vre problemet?
    Hvis det var energioverskuddet og bare det som om kalorier er kalorier uansett hvor de kommer fra hvorfor blir ikke mennesker overvektig av fettsyrer som har hyest energisammensetning?
    Fordi fettsyrene ikke pvirker blodsukkeret, som ikke ker insulinutskillelsen som igjen gjr at du unngr lagre ekstra fett og dermed unngr fedme. Dette er veldig enkelt forklart, men det er poenget :)



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    Statera Marit Ebeltoft

    Jeg er utdannet trening- og kostholdsveileder fra Tunsberg. Mamma til Julian (2), forlovet med Thomas og har en veldig koselig husky med navn Trym. Brenner for en balansert hverdag, ogs trenger det ikke vre s avansert gjre noen forandringer som virkelig gir deg resultater! Statera er latinsk og betyr balanse - fordi verken for mye eller for lite av noe er bra for noen :)

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta